Dette var lenge siden! Jeg lå i natt en stund uten å få sove, og kom plutselig på at den gamle bloggen min nok fortsatt ligger ute på den store verdensveven et sted.
Hvorvidt dette kommer til å bli en fast greie vet jeg ikke. Jeg kjente bare et øyeblikk et behov for å oppdatere. Å fortelle de av dere som fortsatt er innom i ny og ne for å se om det har skjedd noe. For det har det jo. Det er tross alt over to år siden det siste innlegget ble skrevet.
Så hva har skjedd?
Jeg fullførte mastergraden i arkeologi sommeren 2012 på normert tid, og med en meget god karakter. Og jeg er til og med ganske fornøyd med det ferdige produktet! Men om det kommer til å gjøre meg til en arkeolog i fremtiden, vet jeg ikke. Jobbmarkedet er snevert, med mye midlertidighet. Og reising. Reising i seg selv er ikke så kjipt, men det å være borte fra venner og samboer tærer i lengden. Å kunne jobbe ute hver dag på sommeren er helt fantastisk, og det har jeg ingenting å klage på. Det er det å være borte i uker og måneder av gangen som er problemet.
Så jeg har begynt å tenke på noe annet. Jeg begynte til og med på universitetet igjen denne høsten. Valget stod mellom samfunnsplanlegging og medievitenskap. Jeg valgte sistnevnte, og sluttet et par måneder etter.. Jeg hadde nok sluttet uansett studievalg. For jeg har vært en av de heldige. Jeg har fått en fot innenfor museet, og har klart å holde hode over vannet i halvannet år nå. Og minst et halvt år til. Jeg har gått på kontrakter på maks et halvt år, for ingen av jobbene har vært utlyst. Jeg har personlig blitt forespurt. Hvilke jobber har jeg hatt? Jeg har digitalisert gamle arkeologiske plantegninger, katalogisert og merket arkeologiske funn, og akkurat nå kvalitetssikret databaser og laget kart til en arkeologisk publikasjon ved instituttet her.
Og det er nå til våren at de virkelig store tingene skjer, to jobber som virkelig kan gi meg muligheter fremover. Den ene er som saksbehandler for en marinarkeologi ved museet i 50% stilling. Den andre er som emneansvarlig ved et emne på universitetet, et emne jeg selv tok for snart fire år siden. Et emne jeg virkelig brenner for og ønsker å jobbe videre med: Geografiske informasjonssystemer. Jeg har fått muligheten til å være universitetslektor, med planlegging av forelesninger og undervisning i dem. Jeg gleder meg virkelig! En fantastisk erfaring.
Vel, det var nok om den biten! Ellers har jeg det meget bra i hverdagen, og bor fortsatt med et av de fineste og beste menneskene som finnes. Og vet dere hva? Vi har fått oss katter! Ja, flertall. De begynte med adopsjon av ei søt lita pus fra dyrebeskyttelsen, men hun savnet så veldig den jevnaldrende vennen sin fra fosterhjemmet, at vi like greit adopterte enda ei søt lita pus. Her har dere Mira og Yara:
Mira er en kosepus uten like, mens Yara er mer leken av seg. Begge er snart halvannet år gamle, og vi har hatt dem i ett år om noen måneder.
Jeg plagdes lenge med fæle kviseutbrudd som var mer som byller, og en hud som lyste rødt. Det tok meg noen år, men jeg dro til legen for det i mai, og fikk diagnosen rosacea. Med påfølgende medisinering med tetracycliner. Disse tok jeg i tre måneder, og det gikk helt greit for kroppen. Jeg slet ikke med magen, men måtte selvfølgelig være forsiktig med sola siden jeg var ute hver dag i felt. Nå er jeg ikke plaget med det i det hele tatt, bortsett fra litt rødhet som forsvinner sakte men sikkert ettersom huden heles. Slik så prosessen ut:
Helt til slutt kan jeg fortelle at jeg har fått lappen! Det tok meg tre måneder, fra jeg først satte meg inn i en bil til førerprøven var bestått. Fantastisk deilig! Og en ekstra fordel i kampen om jobber.
Her har dere utsikten fra kjøkkenvinduet vårt:
Jeg er fortsatt usikker på om dette blir en vane igjen, men jeg kommer definitivt til å komme innom om jeg har mer på hjertet!