Min Mening: TIFF-filmene.

Ja, nå har jeg endelig fått ut fingern og skal prøve å gå igjennom filmene vi så iløpet av Tromsø Internasjonale Filmfestival. Vi var på totalt 10 filmer/forestillinger, noen fantastisk gode og andre ikke fullt så bra. Her får dere en liten omtale i den rekkefølgen vi så dem.

Hands Up (Les Mains en L’Air) var den første filmen vi så, onsdag kl. 11.15. Denne handlet om en ti år gammel tsjetsjensk jente og hennes familie i Frankrike, som ulovlige papirløse innvandrere. Uten at jeg skal avsløre for mye, handler det om denne jentas ferd mot å bli en lovlig fransk borger. En veldig søt og koselig film, som kanskje drar litt ut på slutten. Filmen vant Den Norske Fredsprisfilmen, pga. sammenhengen med Maria Amelie.

Fremtidens Melodi så vi rett etter den første, onsdag kl. 13.15. Denne er svensk og handler om to menn, en gatemusikant og hans kanskje litt for pågående «manager». Uten at jeg har sett Elling (..jada, jeg veit!), så minner den kanskje litt om denne, da vi får innblikk i livet til noen som har falt litt utenfor samfunnets normale normer. Kanskje litt treig, men dog en OK film. En film man må være i et spesielt humør for å ville se.

Robot (Endhiran), så vi også samme dag, onsdag kl. 23.00. Dette er en indisk science-fiction film i ekte Bollywoodstil, og også den dyreste som er lage i India. En forsker lager en robot, som etter å ha blitt implantert med følelser forelsker seg i forskerens kjæreste. Mye som skjer i denne filmen (nesten tre timer lang), men det ender opp med at en annen ond og sjalu forsker får tak i denne roboten og gjør den ond. En helt ufattelig fantastisk useriøs og morsom film, som nok hadde kunne vært en god del kortere. Kjempemorsomme og imponerende sangscener typisk for Bollywoodfilmer – i den ene synger og danser de på MACHU PICCHU. Sånn helt på ekte :P

Black Swan fikk vi også med oss, dagen etter kl. 20.15. Denne anbefales virkelig og jeg skjønner hvorfor Natalie Portman vant en Golden Globe for rollen sin. Filmen handler om en ballettdanser som får tidenes rolle samtidig som hun må hanskes med psykiske problemer. Dette er ikke en film hvor man lurer på om personen er gal eller ikke, men hvor gal personen er.

Kokuhaku var neste film på plakaten, torsdag kl. 22.45. Kort fortalt handler det om en japansk lærerinne som mister dattera si, og forteller klassen sin at det er to av ungene i klassen som har gjort det og at deres melk har blitt tilsatt HIV. En veldig bra film, der du aldri helt vet hva som skjer før det skjer! Beskrivelsen jeg har gitt forteller bare om de første ti minuttene..

Metropolis var den eneste filmen vi så på fredag, kl. 22.00. Dette var en stumfilmkonsert, som inkluderer alt av materialet som ble funnet i Buenos Aires i 2008. Artistene som lagde musikken til denne var Cleaning Women (Finland), Nasra Ali Omar (Norge), Gudmund Rotevatn Østgård (Norge) og Ivan Afanasuev (Russland) – og det var helt fantastisk. Jeg har aldri sett Metropolis før, så det i seg selv var en stor opplevelse! Alle som er opptatt av å få med seg klassikere bør se denne :)

Carlos så vi tidlig på lørdagen, kl. 09.00. Dette var en tredelers miniseries som ble sendt etterhverandre, og varer totalt i 5,5 timer. Filmen handler om Ilich Ramirez Sanches, en terrorists/leiemorders liv i hans mest aktive periode hvor han så på seg selv som en kommunistisk aktivist og frigjører. Veldig bra skildring og man ble aldri lei de mange timene man satt i kinostolen. Anbefales for de som er opptatt av historie og tiden etter andre verdenskrig.

My Son, My Son, What Have Ye Done så vi søndag kl. 13.15. Filmen handler egentlig bare om en mann som dreper sin mor der vi får hele historien som leder opp mot dette. Dette er faktisk en film produsert av David Lynch og jeg må si meg meget skuffet. Jeg satt ikke igjen med noen ting når filmen var ferdig, og rollen til Willem Dafoe var bare trist og kjedelig – totalt ulikt ham.

127 Hours så vi noen timer senere, kl. 17.45. Filmen er basert på en sann historie og handler om Aaron Ralston, en amerikansk klatrer som dro alene på tur og endte opp med å måtte skjære av seg handa etter at han satte den fast mellom en stein. Dette må være en av de bedre filmene jeg har sett på lenge og James Franco imponerte stort. En veldig sterk film man lever seg fullstendig inn i, det falt nok noen tårer helt på slutten samtidig som Sigur Rós sin Festival ble spilt i bakgrunnen. Sterk er det mest beskrivende ordet på denne filmen.

Iron Doors var den siste filmen vi så, kl. 22.30. En mann våkner opp innelåst i et betong-rom bak en massiv jerndør. Filmen var ikke fullstendig dårlig, men den engasjerte ikke og man fikk i svar på de spørsmålene man satt med gjennom filmen. I tillegg burde han heller snakket tysk (tysk produksjon) i stedet for engelsk, det ville gitt mer flyt til filmen og en mer naturlig karakter. At skuespilleren ikke spiste noe særlig under innspillingen (de brukte ti dager) for å gjøre rollen så ekte som mulig funket bra, filmen tar seg helt klart opp mot slutten.

Nå gleder jeg meg veldig til neste år, drar garantert på TIFF da også hvis det ikke skulle skje noe da! Anbefaler også alle andre om å ta turen, omså bare for noen dager :) Hvis du blir å se en av disse filmene, gi gjerne en kommentar med din egen mening :)

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Kultur, Personlig. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Min Mening: TIFF-filmene.

  1. Geitost sier:

    Hei Vana.
    Så har du endelig vært på TIFF ! Tusen takk for din fin anmeldelse, som viser også at jeg hadde grunn til å bli skuffet at du ikke hadde gjord det ifjor.
    Jeg angret at du slettet din annen blogg, siste sommaren, fordi jeg ikke hadde lest den i sin helhet (jeg tenkte jeg hadde nok tid for det i framtiden), særlig det du hadde skrevet om ditt ungdoms liv på en øy, som er selfølgelig en tema som interesser en evig storbyboer som meg.
    Men ettersom din «ny» blogg forutsettes å ha mest om arkelologi å gjøre, så må du vite at jeg har lest din bacheloroppgave om Nordnorske jernaldergårder, og funnet det er samtidig lærerik, vel skrevet (med dette kompliment mener jeg at en som meg, både fremmed og uvitende i arkeoligiske saker, kunne følge deg ganske lett) og et lovende forsøkning. Tegninger ville sikkert vært et uttrykkelig komplement, siden det snakkes om utforming og plassering i lanskap. Men kanskje kommer det med den neste etappen ? Jeg er veldig nysgjerrig på om du skal forsette i denne retningen, og håper at du fullfører «å åpne dører» i fremtiden.
    Lykke til. Vennlig hilsen fra sørens Tromsø.

    Hei! Deg er det lenge siden jeg har sett noe til :D Men skjønner jo det, siden jeg er på en «ny» blogg. Var ikke meningen å avbryte lesinga di, jeg følte bare at den bloggen ikke var meg lengre. Om du skjønner? Jeg har den selvfølgelig som back-up, men tror nok ikke jeg åpner den med det første :)

    Også må jeg få si takk for at du pinte deg gjennom bacheloroppgava mi ;) Den er ikke den beste, men det jeg klarte å komme med på det tidspunktet. Men nå er jeg på master, og håper det går bedre! Jeg skal i alle fall fortsette med et fokus på Borg, selv om problemstillingen har endret seg. Nå fokuserer jeg heller på den arkeologiske prosessen, med tolkning, utgravning og resultat :)

    Håper det går bra med deg og, da :) Hope life treats you good!

    Varm klem fra Nordens Paris, selv om det ikke er fullt så varmt her oppe ;p

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s