Hvor ofte forteller du noen at du er glad i eller elsker dem?

Personlig så sier jeg det hver dag. Ikke fordi jeg føler at jeg må bekrefte det for ham til enhver tid, men fordi jeg er så glad i ham at jeg føler for å si det til ham hver gang jeg tenker på det. Vi er heldigvis begge mennesker som er glad i å kose, og da er det veldig naturlig å si at jeg er så glad i ham samtidig! Hvor mange ganger det blir sagt per dag aner jeg ikke, men det blir sagt hver gang vi legger oss samtidig – og det er omtrent hver dag.

Når det kommer til å si at jeg elsker ham, så prøver vi å ikke bruke det for mye. Jeg føler fort at det er et ord som fort kan bli litt oppbrukt og teit å si hele tiden, i motsetning til ordet «glad». Det har dog blitt sagt noen ganger, ved spesielle anledninger.

Å si at vi er glad i hverandre såpass ofte som vi gjør, tror jeg ikke alle gjør. Og da spør jeg! Vi har alle ulike måter å uttrykke oss på, noen liker å kose masse mens andre er litt mer reserverte. Men å høre at noen er glad i en må da vel alle like, så det skader vel ikke å få høre det én gang for mye enn for lite! Så lenge det ikke utvikler seg til å bli et konstant behov for bekreftelse.

Ja, dette lurer jeg egentlig veldig på! Og om det skulle være noen usikkerhet så tenker jeg på personen du evt. er sammen med, ikke familie. Selv om det jo også er viktig, men her tenker jeg spesifikt på kjæreste/samboer/ektefelle. Så, hvor ofte forteller du noen ta du er glad i eller elsker dem?

*hoppe opp og ned i lykkerus*

okei, jeg veit jeg ikke har skrevet noe siden før påske, men dette bare MÅTTE jeg få ut på så mange steder som mulig.

JEG FIKK JOBBEN PÅ PLATEKOMPANIET!

Og herregud så deilig det føles! Det føles ut som hundretusen raketter har blitt fyrt av inni meg og jeg hopper opp og ned i lykkerus og veit ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Heldigvis har jeg bare en side igjen på en eksamensoppgave som jeg vil skrive ferdig idag, for så rastløs som jeg er akkurat nå tror jeg ikke jeg hadde fått gjort så veldig mye uansett..

There, I said it :D Og en oppdatering om påsken kommer sikkert etterhvert :)

Påske?

Klokka er nå halv ett, og formen er så som så. Typen hadde bursdag på onsdag, halvveis til femti! Og da blei det selvfølgelig feiring. Feiring med hjemmelaga pasta siden han fikk en pastamaskin hos meg i gave, og masse gode venner! Leiligheta er ikke stor, men det er alltid rom for gode venner :) Gårsdagen ble med andre ord brukt på trening, innkjøping, oppdolling med sminking og krølling av hår, pastalaging og skjitprating med masse folk! Jeg fester sjelden, men når man først tar seg en fest så er det kjempedeilig. Også måtte jeg jo selvfølgelig ta et lite bilde på tampen til festen, i ekte fjortisstil:

Og såvidt jeg har skjønt, så er det påske idag. Palmesøndag endog. Noe som er litt rart, siden det straks er mai. Men det laver jo ned med masse snø, da, så SÅ rart er det da ikke. Planen var egentlig å skrive ferdig en eksamensoppgave. Og det blir forsåvidt også gjort. Bare ikke hjemme, eller på lesesalen. Jeg skal nemlig på hytta sammen med typen og familien. Og det blir kjempegøy! Jeg er sjelden på hyttetur, og aldri av den typen der man må gå på ski i en times tid for å komme fram. Så flaks at jeg fikk ski i bursdagsgave fra svigers! Det var nok ikke tilfeldig ;) Akkurat på samme måte som at favorittkaka mi dukka opp på familiefeiringa til typen :D

Så påska blir brukt til hyttetur, (analog!) skriving av eksamensoppgave og forhåpentligvis lesing av Game of Thrones. Indeed! Jeg gleder meg :D Noen andre som skal på hytta?

Ettårsdag!

Egentlig så har vi ikke én spesiell dag som vi kan kalle for «nå ble vi sammen»-dag, men den dagen har vi satt til idag. Rett og slett fordi denne dagen i fjor bestod av stampefest sammen med masse gode venner, og grunnen til at jeg husker datoen er fordi pappa har bursdag idag!

Grunnen til at vi egentlig aldri har noen slik dag, er fordi at starten var veldig usikker. Vi gikk begge siste semesteret på bachelor, jeg hadde tenkt å bli i Tromsø mens han ville til Trondheim. Og vi snakket ganske tidlig om at avstand ikke funket for noen av oss. Dette veit jeg personlig at overhodet ikke passer for meg, i alle fall ikke etter å ha kjent en person i kort tid. Dermed fant vi ut at vi bare skulle ha det moro, og moro hadde vi det sammen nesten hver dag den perioden! Jeg ble mer og mer glad i ham, og mens vi var ute på byen en kveld spurte noen om det var vi som var sammen! Etter et millisekund med «herregud det er har vi ikke snakka om», svarte jeg ja. Heldigvis veldig synkront med han. Og det var det! Datoen for dette husker jeg ikke, ellers hadde sikkert den dagen gjeldt som ettårsdag xD

Og heldigvis gikk ting slag i slag, og vi endte begge opp her i Tromsø! Bor sammen i en studentleilighet og har det helt fantastisk :D Jeg ante virkelig ikke at dette ville være livet mitt for ett år siden!

Egoistiske busspassasjerer

Det virker som om enkelte tar det å kunne kjøre buss som en rettighet, og oppfører seg deretter. Det er meg, meg, meg og ikke faen om jeg flytter meg bare fordi bussen er full og andre vil på..! Akkurat det tror jeg er det verste jeg ser på en buss.

Det er ikke rent sjelden at det hoper seg opp med folk i midtgangen, slik at bussen virker full selv om det fortsatt er plass til ti stykker til. Konsekvensen? Bussen kjører forbi holdeplasser med folk fordi enkelte tror de eier bussen og ikke gidder flytte på seg. Bussjåføren har selvsagt endel å si her, men det burde da ikke være vanskelig for voksne mennesker å skjønne at om man bare flytter litt på seg så blir det plass til mange flere!

Jeg kan selvfølgelig skjønne at det ikke er noe morsomt å være stappa inn i en buss som er fylt til randen, i frykt for å ikke komme seg av på rett holdeplass. Men veit du hva? Det er ikke verre enn å rope ut hvis bussen begynner å kjøre før du har gått av! Og ikke bli sur og irritert på bussjåføren er du snill, han kan ikke vite at flere vil av etter å ha stått i ro et halvt minutt. Men de fleste ser ut til å bli utrolig sjenert i bussen, og tør ikke å åpne munnen i frykt for å få blikk fra medpassasjerer. Det var synd det, da burde du ikke valgt å ta buss kanskje?

Det er som regel bare én person som blokkerer. Mens alle andre lurer på hvorfor det ikke blir bevegelse, «noen må da skjønne at det begynner å bli litt trangt men det er jo fortsatt god plass bakerst». Men sier de noe? Nei, ikke et kløyva ord. Newsflash, du er like ille som personen som ikke «skjønner» at bussen fylles opp selv om det er mer plass ;)

Det er egentlig utrolig hvor store skylapper mange presterer å ta på seg når de tar buss. Jeg gikk på en buss som jeg vet blir full. Når jeg kom til midtgangen stod det ei dame som blokkerte passasjen som gikk bak til bussen. Jeg viste tydelig at jeg ville gå bak, men skylappene slo inn og hun stod fortsatt på stedet hvil. Det endte opp med at jeg slangt ut noe sånt som «enten flytter du på deg eller så går du bak selv». Blikket jeg fikk var ikke akkurat fylt med kjærlighet mens hun flytta på seg. Men flytta på seg gjorde hun da!

Anyhow. Poenget mitt er at å ta buss er et privilegium. Og nå er jeg ikke interessert i å diskutere de ulike busstilbud, punktlighet, osv. Jeg diskuterer de personen som bruker bussen. Alle er selvfølgelig ikke egoistiske busspassasjerer, jeg har observert de også. Men jeg blir bare irritert og provosert over alle som tror at plassen de har valgt å stå på er deres bare fordi de har betalt en bussbillett eller et busspass. Du har ikke betalt for en spesifikk plass kjære deg, du har betalt for å kunne komme deg fra A til B. Det innebærer også å gjøre slik at andre/så mange som mulig også kommer seg fra A til B.

Du eier ikke bussen, du er bare avhengig av den! Vis respekt for andre som også er det.

Jobbe på platekompaniet?

Okei, siden jeg har vært igjennom intervjuprosessen til Platekompaniet tenkte jeg å skrive litt om det. Siden det garantert finnes mange som enten ikke vet hvordan det faktisk foregår, eller som lurer fælt på hvordan det faktisk foregår etter å ha hørt rykter. Dette er i alle fall slik det foregikk når jeg gikk igjennom prosessen:

Det blir kanskje litt feil å kalle det for quiz, men det første «intervjuet» man blir kalt inn til er en runde med spørsmål innenfor musikk, film og spill. Som skal besvares iløpet av en time. Musikk er det flest spørsmål fra, deretter film og så en liten del om spill. Disse spørsmålene besvarer man i et rom sammen med mange andre. Akkurat det samme som når man hadde prøve på skolen. ;)

Er man så heldig å «bestå» denne quizen, kommer man videre til runde to. Dette er et kort intervju der de møter personene og får et kjapt inntrykk av personen. Varte kanskje i 15 minutter eller noe. Denne runden satte de av én dag til, og jeg var nest siste og var inne 15.20. De hadde nok endel folk inne i løpet av den dagen! På ettermiddagen samme dag fikk jeg en telefon om et nytt intervju dagen etter.

Runde tre er også et jobbintervju. Denne overlapper delvis med forrige intervju, i tillegg til at man bygger litt videre. De vil rett og slett bli bedre kjent med deg som person, hvordan du er og stiller deg i forhold til deg selv, andre og ikke minst en sjef. Dette tok rundt en halvtime. Jeg hadde «time» klokka tolv og var nest sist også idag, så denne runden var vi kanskje rundt 6-7 personer.

Nå ble jeg nettopp ferdig med runde tre, så jeg venter fortsatt på svar om jeg får jobben eller ikke (edit: jeg fikk den :D ). Men alle fra runde tre får et brev i løpet av to uker som sier at de ikke fikk jobben. Den/de som får jobben blir oppringt ikke så lenge etter.

Sånn! Det var en kort gjennomgang av prosessen. Jeg veit at jeg også lurte litt på åssen dette fungerte, men at litt søking rundt på nettet ikke sa så veldig mye om hele prosessen. Bare at første runde involverer en prøve! Håper dette var til hjelp for fremtidige jobbsøkere hos Platekompaniet :)

Formen idag.

Tja, formen idag kan vel egentlig summes opp slik:

Det var nydelig vær ute da klokka ringte klokka sju, og jeg kom meg opp til en tidlig treningsøkt! Jeg får av og til (les: et par-tre ganger i året) flimring på øynene, og det skulle selvfølgelig dukke opp idag av alle dager – når jeg starter ordentlig med styrketrening.. Det gikk heldigvis fort over, og treninga gikk veldig bra! Jeg eksperimenterer og prøver meg i tillegg litt frem med knærne. Presser de litt og ser hvor mye de tåler. Så langt har jeg ikke merka noe, og det er bra! I tillegg har jeg gått til innkjøp av en notatbok, hvor jeg skriver øvelser jeg gjør for hver økt og hvor mange kilo jeg tar. I tillegg til hva jeg spiser (har ingen intensjoner om å telle verken karbohydrater eller kalorier, vil bare ha oversikt) og hvordan jeg føler meg. Har veldig lett for å bli fort lei trening, men med boka tror jeg det vil hjelpe!

Ellers har jeg fått lest litt. OG vært på jobbintervju hos Platekompaniet. Jeg bestod visst quiz-testen deres :D Også ringte de meg opp tidligere ikveld, så jeg skal inn til andregangs-intervju imorgen! Egentlig har jeg mest lyst på bibliotekarjobben på universitetet, men hvis jeg blir tilbydd jobb som selger på Platekompaniet så har jeg vanskelig for å si nei! Kommer antageligvis til å gå utover utgravning i sommer, dvs. at jeg ikke blir å grave. Men jeg får tjent penger uansett, så det er bra :)

Kjenner det skal bli godt å legge seg! Klokka er bare halv ni, men jeg er både trøtt og sliten så ser frem til hodet møter puta. Gleder meg ikke vilt til imårra, da gangsperra nok kommer til å bre seg over musklene iløpet av natta.

Anywho, ha en fin kveld! :)

Earths Children, Jean M. Auel.

Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var når jeg leste disse bøkene for første gang, men det kan ikke ha vært så veldig mye mer enn rundt ti år. Både mamma og pappa hadde lest dem, og gudene veit hvorfor jeg i det hele tatt fikk lov til å lese dem!

Grunnen? Jo, dette kan vel sies å være opphavet til husmorsporno av verste sort! Jeg mener, det tar helt av etterhvert. Og det er ikke uten grunn at mine første minner og erfaringer relatert til det seksuelle kommer fra denne serien ;p

Kort fortalt handler den om ei lita jente for ca. 30.000 år siden, som mister klanen og foreldrene sine i et kraftig jordskjelv. Etter lang tid i ørska møter hun på en neandertalerklan som tar henne (noget motvillig) under vingene sine. Den første boka handler om oppveksten hennes der og integreringen i deres samfunn og levemåte. Nå skal jeg ikke spoile handlingen for de som eventuelt ikke har lest men har lyst til det, så hva som skjer i bøkene 2-6 skal jeg ikke avsløre :)

Bok 6 kan jeg faktisk ikke avsløre heller, siden den veldig nylig ble publisert! Så jeg har ikke fått lest den enda. Men den ble bestilt fra Amazon til drøyt 100 kroner i formiddag, så nå er det bare å vente på posten! ..og på at jeg skal bli ferdig med Game of Thrones, men det er en annen sak.

For å ramse opp serien til de som er interessert, er kronologien som følger:

• Clan of the Cave Bear (Hulebjørnens klan) – 1980
• The Valley of the Horses (Hestenes dal) – 1982
• The Mammoth Hunters (Mammutjegerne) – 1985
• The Plains of Passage (Steppevandringen) – 1990
• The Shelters of Stone (Klippehulens folk) – 2002
• The Land of Painted Caves (De hellige hulers land) – 2011

Nå synes jeg at det er mye bedre å lese på engelsk enn på norsk, og er litt irritert på at jeg har bok 1-5 i norsk utgave. Men den siste blir i allefall på engelsk! Selv om serien langt ifra er historisk eller arkeologisk korrekt, så er det i alle fall morsomt og spennende å lese. Dessuten, når jeg først har begynt på noe så er det sjelden jeg stopper før det er ferdig.

Noen andre som har lest disse?

Feltarbeid i sommer!

Yes! Idag fikk jeg svar fra museet om feltarbeid i sommer. Jeg har blitt tilbydd en utgravning jeg ikke søkte på, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Så i perioden 6-17. juni skal jeg grave ut en gårdshaug i Kasfjord, Harstad kommune :D Jeg har aldri gravd noe annet enn steinalder de årene jeg har vært feltassistent, så dette blir kjempespennende! Også vil ikke knærne bli helt ødelagt heller :)

Ellers på jobbfronten, så var jeg på jobbintervju ved KS-biblioteket her på campus. Og jeg følte det gikk kjempebra, og av alle jobber jeg har søkt på tror jeg denne har størst sjanse for å gå igjennom. Jeg er jo innom biblioteket støtt og stadig for å hente litteratur, og hun kjente meg igjen og vi hadde en god tone! Og som om ikke det var nok, ble jeg oppringt av Telebutikken nettopp og skal på jobbintervju imorgen.

Men jeg vil aller aller helst ha bibliotekstillingen. Dumt at prosessen varer helt til ihvertfall påske, slik at det kan hende jeg får andre jobbtilbud innen da! Så jeg må tenketenke.

Et lite skjønnhetstips mot uren hud.

For en stund siden begynte jeg å trene regelmessig igjen. Dvs. mandag, onsdag og fredag, på morgenen. Siden vi har dusj på instituttet, så gjør jeg unna dusjinga der og legger igjen shampo, balsam, såpe og håndduk.

Etter noen uker begynte jeg å få unormalt mye kviser i ansiktet. Og nei, det var snakk om pre-menstruell hormoninnblanding. Jeg lurte fælt på hvorfor, og etter litt tenking kom jeg fram til at det måtte være fordi jeg ikke hadde brukt MD Formulations Face and Body Scrub! Jeg bruker denne nemlig hver gang jeg er i dusjen, og syns den er mild, skånsom og veldig motstandsdyktig på kviser!

Siden jeg ikke hadde tatt med den på instituttet og dermed ikke brukt den, så poppet det selvfølgelig opp kviser! Ikke motbydelig mange, slik jeg hadde før. Men mange nok til at jeg blir misfornøyd. Så der har dere i alle fall tipset mitt! Hvis dere sliter med kviser, er denne absolutt verdt å prøve :)